LOV-1983-06-03-54 Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)

Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)

Loven oppheves ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Lovens tittel endret ved lov 19 des 2014 nr. 90 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1729). – Jf. tidligere lov 28 juli 1949 nr. 10 om folketannrøkt.

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. (Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste)
Fylkeskommunen1 skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket.
Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten.
Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres på gruppene som er nevnt i § 1-3 enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen etter § 4-1.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 1-2. (Tannhelsetjenestens formål)
Fylkeskommunen1 skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 1-3. (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten)
Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen.1 Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til:
a.
Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
b.
Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
c.
Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
d.
Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.
e.
Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
Gruppene i første ledd andre punktum bokstav a til e er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioriteringen følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling.
I tillegg til de prioriterte oppgavene kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksne pasienter mot betaling etter fylkeskommunens bestemmelser. Departementet kan gi forskrift om at fylkeskommunen skal sørge for å tilby slike tjenester i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og om pliktens varighet og geografiske virkeområde.
0
Endret ved lover 2 juni 1989 nr. 26, 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674), 19 des 2014 nr. 90 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1729).
1
Jf. § 4-2.

§ 1-3a. (Tilrettelegging m.v.)
Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell1 kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold.
0
Tilføyd ved lov 2 juli 1999 nr. 64 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1199).
1
Jf. lov 2 juli 1999 nr. 64.

§ 1-3b. (Registrering m.v.)
Fylkeskommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell1 i fylkeskommunen og i tannhelsetjenesten.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til sentralt register.
0
Tilføyd ved lov 2 juli 1999 nr. 64 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1199).
1
Jf. lov 2 juli 1999 nr. 64.

§ 1-3c. Fylkeskommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep
0
Tilføyes ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).

§ 1-4. (Samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor)
Fylkeskommunen1 har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor.
0
Endret ved lover 5 mai 1995 nr. 20 (ikr. 1 juli 1997), 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674).
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 1-5. (Meldingsplikt til fylkesadministrasjonen mv.)
Fylkeskommunen kan pålegge helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av tannhelsetjenesten i fylkeskommunen. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter første punktum skal skje etter samtykke fra den opplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
0
Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 85, tilføyd igjen ved lov 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674).

Kap. 2. Rett til tannhelsehjelp
§ 2-1. (Rett til tannhelsehjelp)
Alle nevnt i § 1-3 har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune1 der de bor eller midlertidig oppholder seg.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi den som søker eller trenger tannhelsehjelp, de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet.
Forvaltningslovens2 regler gjelder ikke for vedtak etter denne paragrafen.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.
2
Lov 10 feb 1967.

§ 2-2. (Vederlag for tannpleie i Den offentlige tannhelsetjenesten)
For hjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten skal mottageren betale vederlag når dette følger av forskrift fastsatt av departementet eller fylkeskommunen.
For hjelp til grupper som nevnt i § 1-3 første ledd andre punktum bokstav a til c, kan det med unntak for kjeveortopedisk behandling, ikke kreves vederlag.
Vederlaget kan fastsettes som egenandel eller betaling etter takst.
Departementet fastsetter egenandeler og takster.
0
Endret ved lover 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674), 19 des 2014 nr. 90 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1729).

§ 2-3. (Klage)
Den som ikke får den hjelp som er bestemt i denne lov og godkjent plan, kan klage til det organ fylkeskommunen1 bestemmer. Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan avgjørelsen klages2 til Fylkesmannen.
Fristen for å klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage. En klage som kommer etter fristen, kan likevel tas under behandling når det finnes rimelig at den blir prøvd.
0
Endret ved lover 30 juli 1992 nr. 101, 11 juni 1993 nr. 85, 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).
1
Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2
Jf. fvl. kap. VI.

Kap. 3. Politiattest
0
Kapitlet opphevet ved lov 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674), tilføyd igjen ved lov 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).

§ 3-1. (Politiattest)
Fylkeskommunen skal innhente politiattest1 fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven2 § 20 a.
0
Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).
1
Jf. lov 28 mai 2010 nr. 16 kap. 7.
2
Lov 2 juli 1999 nr. 64.

Kap. 4. Forholdet mellom fylkeskommunene og privat tannhelsetjeneste
§ 4-1. (Privat tannhelsevirksomhet)
Dersom pasientenes utgifter til tannpleie helt eller delvis skal kunne godtgjøres av fylkeskommunen,1 jfr. § 5-1 annet ledd, må privatpraktiserende tannlege ha skriftlig avtale med fylkeskommunen1 der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke.
Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras.
Fylkestannlegen fører tilsyn med slik virksomhet.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 4-2. (Inngåelse av avtale med privat tannlege)
Hvis en fylkeskommune1 ønsker å inngå avtale med privatpraktiserende tannlege om behandling av prioriterte grupper som nevnt i § 1-3 bokstavene a-e, skal den kunngjøre at interesserte kan melde seg. Avtale skal inngås med den som er faglig best skikket.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om privat virksomhet innen Den offentlige tannhelsetjenesten, om kunngjøring av ledig avtale, om fremgangsmåte ved valg blant søkere og om avtalevilkår.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

Kap 5. Om utgiftene
§ 5-1. (Fylkeskommunens ansvar for utgifter)
Fylkeskommunen1 skal dekke utgifter ved Den offentlige tannhelsetjenesten.
Pasientenes utgifter til behandling som er utført i privat praksis etter avtale med fylkeskommunen skal helt eller delvis dekkes av fylkeskommunen på samme måte som om tilbudet hadde vært gitt av fylkeskommunens ansatte tannleger.
Fylkeskommunen skal dekke skyssutgifter i samsvar med forskrift fastsatt av fylkeskommunen for pasienter under § 1-3 som søker tannhelsehjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten.
I den utstrekning tannhelsetjenester som omhandlet i § 1-3 gir rett til stønad etter regler fastsatt i forskrift i medhold av folketrygdloven2 § 5-24 a, skal fylkeskommunen dekke utgifter til tannhelsetjenester som bosatte i fylkeskommunen har mottatt i et annet EØS-land. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.
0
Endret ved lover 6 juni 2003 nr. 37 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674), 19 juni 2009 nr. 72 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 des 2010 nr. 1508).
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.
2
Lov 28 feb 1997 nr. 19.

§ 5-2. (Tilskudd fra staten)
Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av fylkeskommunenes1 utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen.
0
Endret ved lover 31 mai 1985 nr. 41, 21 des 1990 nr. 80, 11 juni 1993 nr. 90.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 5-3. (Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper mv.)
Departementet kan gi forskrift om føring av atskilte regnskaper, krav til fordeling av inntekter og utgifter, regulering av overskudd, kontrollsystemer, informasjon og andre krav som er nødvendige for å unngå kryssubsidiering mellom tannhelsetjenester som fylkeskommunen tilbyr der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og tjenester som tilbys i konkurranse med private tjenesteytere.
0
Tilføyd ved lov 19 des 2014 nr. 90 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1729).

Kap. 6. Forskjellige bestemmelser
§ 6-1. (Undervisning og praktisk opplæring)
Enhver fylkeskommune1 plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell, herunder også videre- og etterutdannelse.
Fylkeskommunen1 skal sørge for at dens ansatte tannhelsepersonell får påkrevet videre- og etterutdannelse.
Tannhelsepersonell innen Den offentlige tannhelsetjenesten plikter å ta del i videre- og etterutdannelse som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner ved like.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 6-2. (Tilsyn og veiledning)
Statens helsetilsyn1 skal føre tilsyn med at fylkeskommunene2 fremmer tannhelsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og se til at lover og forskrifter for tannhelsetjenesten blir kjent og overholdt.
Uten hinder av taushetsplikt3 kan Statens helsetilsyn1 eller den det gir myndighet kreve opplysninger om tannhelsetjenesten i fylkeskommunen2 og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Det foretas inspeksjon og undersøkelser også av journal og opptegnelser m.v.
Statens helsetilsyn1 kan pålegge fylkestannlegen å utføre disse tilsynsoppgavene på Statens helsetilsyns vegne.
Statens helsetilsyn1 kan forelegge innhentede opplysninger for sakkyndige til uttalelse.
0
Endret ved lover 30 juli 1992 nr. 101, 13 des 2002 nr. 78 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1600).
1
Se lov 30 mars 1984 nr. 15.
2
Jf. § 6-7.
3
Jf. lov 2 juli 1999 nr. 64 kap. 5.

§ 6-3. (Samarbeid mellom fylkeskommuner)
Fylkeskommunene1 kan inngå avtaler om samarbeid om de oppgaver som pålegges dem etter denne lov.
1
Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1. – Se § 6-7.

§ 6-4. (Opphevet ved lov 16 mai 1986 nr. 21.)
0
Opphevet ved lov 16 mai 1986 nr. 21.

§ 6-5. (Gjennomføring og utfylling)
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne loven.
§ 6-6. (Svalbard)
Loven gjelder for Svalbard1 i den utstrekning departementet bestemmer.
0
Endret ved lov 2 juni 1989 nr. 26.
1
Se lov 17 juli 1925 nr. 11 § 1 (2).

§ 6-7. (Oslo)
Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for bykommunen Oslo.

Kap. 7. Overgangsbestemmelser
§ 7-1. (Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7.)
0
Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7 (ikr. 1 mars 1997).

§ 7-2. (Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7.)
0
Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7 (ikr. 1 mars 1997).

§ 7-3. (Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7.)
0
Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7 (ikr. 1 mars 1997).

§ 7-4. (Eldre forskrift, vedtekt m.v.)
Forskrift, vedtekt, instruks o.l. gitt med hjemmel i tidligere lov som oppheves eller endres når denne loven trer i kraft, gjelder fortsatt i den utstrekning den ikke strider mot denne loven eller er erstattet med forskrift, vedtekt, instruks e.l. gitt i medhold av den.
§ 7-5. (Økonomiske overgangsordninger)
Kongen skal gi nærmere regler om overgangsordninger.

Kap. 8. Ikrafttreden
§ 8-1. (Foregrepet ikrafttreden)
Etter at loven er vedtatt, men før den er trådt i kraft, kan departementet gi forskrift, instruks eller pålegg som trer i kraft samtidig med loven.
Departementet kan også gi bestemmelser om at fylkeskommunen1 skal foreta oppnevning av styre, utvalg eller nemnd for tannhelsetjenesten, ansette tannhelsepersonell og organisere administrasjon slik at Den offentlige tannhelsetjenesten kan tre i virksomhet fra den tid denne loven trer i kraft.
1
Jf. § 6-7. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 3 nr. 1.

§ 8-2. (Ikrafttreden)
1.
Loven trer i kraft 1. januar 1984. Kongen kan fastsette at enkelte bestemmelser skal tre i kraft fra senere tid enn loven forøvrig.
2.
Fra samme tid oppheves følgende lover: – – –
3.
Fra samme tid foretas endring i – – –

Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)